Kan denne lille hofteforandringen forklare lyskesmertene dine?
Hoftesmerter er en vanlig årsak til redusert funksjon og livskvalitet hos både idrettsutøvere og andre. Selv om slitasje i hofteleddet (artrose), skader på bruskringen i hoften (labrumskader) og klem i hofteleddet (FAI) er kjente årsaker, finnes det også mindre kjente tilstander som kan gi vedvarende smerter. En av disse er herniation pit, også kjent som Pitt's pit.
Skrevet av Ortoped Tom Henry Sundøen · 19. juni 2026
Tilstanden ble første gang beskrevet av radiologen Michael J. Pitt i 1982 og ble lenge ansett som et tilfeldig røntgenfunn uten klinisk betydning. Nyere forskning har imidlertid vist at disse små benforandringene i enkelte tilfeller kan gi betydelige symptomer og være en del av det mekaniske spekteret ved femoroacetabulær impingement.
Hva er en herniation pit?
En herniation pit er en liten, godartet cystisk forandring i den fremre, øvre delen av lårhalsen. Radiologisk fremstår den som en velavgrenset, oval oppklaring omgitt av en tynn sklerotisk rand. Lesjonen er vanligvis mindre enn én centimeter i diameter og oppdages ofte tilfeldig ved bildediagnostikk utført av andre årsaker.
Den opprinnelige teorien var at gjentatte mekaniske krefter fra hoftekapselen førte til at synovialvev og bløtvev ble presset inn gjennom små defekter i benet. Dette resulterte i dannelsen av en liten cystisk struktur i lårhalsen. Nyere studier har imidlertid utfordret denne forklaringen og peker i retning av at herniation pits i mange tilfeller er nært knyttet til femoroacetabulær impingement.
Forekomsten i normalbefolkningen er estimert til omkring fem prosent, og tilstanden synes å være noe vanligere hos menn enn hos kvinner. De fleste lesjonene er asymptomatiske og krever ingen behandling.
Sammenhengen med femoroacetabulær impingement
Femoroacetabulær impingement (FAI) oppstår når anatomiske avvik i hofteleddet fører til unormal kontakt mellom lårhode/lårhals og hofteskålen under bevegelser, særlig ved hoftefleksjon og innadrotasjon. Over tid kan dette gi skader på labrum og leddbrusk og bidra til utvikling av tidlig hofteartrose.
Amerikanske og europeiske idrettsmedisinske miljøer har de siste årene vist økende interesse for sammenhengen mellom FAI og fibrocystiske forandringer i lårhalsen. Leunig og medarbeidere fant slike forandringer hos omtrent en tredjedel av pasienter med FAI, mens de ikke forekom hos pasienter med utviklingsdysplasi i hoften. Forskning tyder på at gjentatte belastninger og irritasjon i hofteleddet kan være en medvirkende årsak til at herniation pits oppstår.
Symptomer og klinisk presentasjon
Selv om de fleste herniation pits ikke gir symptomer, kan enkelte pasienter utvikle et karakteristisk smertebilde. Smertene beskrives ofte som dyptliggende lyskesmerter med utstråling mot forsiden av hoften. De forverres gjerne ved belastning, gange, løping eller aktiviteter som innebærer dyp hoftefleksjon.
Ved klinisk undersøkelse kan pasienten ha smerter ved fleksjon og innadrotasjon av hoften, og impingementtester kan være positive. Symptomene kan derfor lett forveksles med labrumskader eller andre former for FAI.
I en publisert kasusrapport utviklet en 59 år gammel, fysisk aktiv mann vedvarende lyskesmerter etter et mindre traume i forbindelse med et hopp fra en mur. Etter flere måneder uten bedring til tross for hvile, antiinflammatorisk behandling og fysioterapi, ble det utført MR-undersøkelse av hoften. Denne viste en liten herniation pit med omkringliggende beinmargsødem samt tegn til tidlig cam-type impingement.
Diagnostikk
Konvensjonell røntgen kan ofte påvise lesjonen som en liten rund eller oval oppklaring med sklerotisk avgrensning. Computertomografi (CT) gir mer detaljert fremstilling av benforandringene og kan demonstrere små kortikale defekter.
Magnetresonanstomografi (MR) er imidlertid den viktigste undersøkelsen når man mistenker at en herniation pit er symptomgivende. På MR fremstår lesjonen typisk med lavt signal på T1-vektede bilder og høyt signal på T2- og STIR-sekvenser. Det mest interessante funnet ved symptomatiske tilfeller er tilstedeværelsen av beinmargsødem rundt lesjonen.
Beinmargsødem antas å oppstå som følge av økt mekanisk belastning og kapillær lekkasje i benvevet. Når slike forandringer oppstår nær et ledd, er de ofte forbundet med smerte på grunn av irritasjon av sensoriske nerveender i benmargen.
Behandling
Førstevalget ved symptomatiske herniation pits er vanligvis konservativ behandling. Dette innebærer avlastning, aktivitetsmodifisering, bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler og fysioterapi med fokus på hoftefunksjon og bevegelighet.
Hos pasienter hvor symptomene vedvarer, kan bildestyrte injeksjoner være et aktuelt alternativ. I den nevnte kasusrapporten ble det gjennomført en gjennomlysningsveiledet intraartikulær injeksjon med deksametason og lokalbedøvelse. Pasienten opplevde umiddelbar symptomlindring og var fullstendig smertefri innen seks dager. Kontroll-MR én måned senere viste fullstendig tilbakegang av beinmargsødemet rundt lesjonen, og ved ett års oppfølging var pasienten fortsatt uten symptomer.
Forfatterne konkluderte med at bildestyrt steroidinjeksjon bør vurderes hos pasienter med symptomatiske herniation pits, særlig når MR viser omkringliggende beinmargsødem.
Kirurgisk behandling er sjelden nødvendig, men kan være aktuelt hos pasienter med samtidig uttalt femoroacetabulær impingement eller ved manglende effekt av konservative tiltak. Både artroskopisk behandling av FAI og kirurgisk utskrapning av lesjonen er beskrevet i litteraturen.
Prognose
Prognosen for herniation pit er som regel god. Dersom forandringen ikke gir symptomer, er det vanligvis ikke behov for behandling eller oppfølging. Mange som opplever smerter, blir bedre med enkle tiltak som tilpasset aktivitet, fysioterapi og smertelindring.
Hvis smertene vedvarer, kan en bildestyrt kortisoninjeksjon gi god lindring. Det er også viktig å undersøke om det foreligger femoroacetabulær impingement (FAI), altså klem i hofteleddet, da behandling av dette kan bidra til å forebygge tilbakevendende plager og redusere risikoen for videre skade i leddet.
Konklusjon
Herniation pit, eller Pitt's pit, er vanligvis et tilfeldig radiologisk funn uten klinisk betydning. Likevel bør tilstanden vurderes hos pasienter med uforklarlige lyske- og hoftesmerter, spesielt når MR viser omkringliggende beinmargsødem og tegn til femoroacetabulær impingement.
Økt bevissthet rundt denne diagnosen kan bidra til raskere diagnostikk og mer målrettet behandling. Selv om evidensgrunnlaget fortsatt er begrenset, tyder tilgjengelig litteratur på at konservativ behandling og bildestyrte steroidinjeksjoner kan gi gode resultater hos nøye selekterte pasienter.
