Å få svar kan være første steg mot en enklere hverdag
En kul i lysken som dukker opp når du hoster, løfter noe tungt eller reiser deg opp. Det er ofte det første tegnet på lyskebrokk, og det rammer flere eldre menn. Her forklarer spesialist Kristinn Eiriksson hva du bør vite.
Skrevet av Kristinn Eiriksson, spesialist på lyskebrokk · 7. juni 2026
Lyskebrokk er en av de vanligste tilstandene som krever operasjon i hele verden. Enkelt forklart skjer det når noe inni magen, ofte litt fettvev eller tarm, presser seg gjennom et svakt punkt i muskelveggen nede i lysken. Da kan det danne seg en kul du kan se og kjenne. Mange merker også en tyngdefølelse eller smerte, spesielt når de er i aktivitet. [4]
Kort oppsummert:
- Omtrent 1 av 4 menn får lyskebrokk i løpet av livet
- Hos kvinner er det mye sjeldnere
- Nesten 9 av 10 opererte er menn [1]
- Menn rammes omtrent ti ganger oftere enn kvinner
Hva tallene fra Norden forteller oss
Danmark og Sverige har noen av verdens beste oversikter over hvem som blir operert for lyskebrokk. Og tallene er tydelige. I en stor dansk undersøkelse som telte alle operasjoner over fem år, ble nesten 47 000 personer operert, og nesten 9 av 10 var menn. Det mest interessante var alderen: det var to grupper som skilte seg ut. Den ene var barn, og den andre var eldre menn rundt 75 - 80 år. [1]
De svenske tallene viser noe liknende. Der ser man at eldre over 70 år oftere må opereres akutt, altså raskt og uplanlagt, og at det dessverre er mer risikabelt for dem enn for de som er yngre. Med andre ord: jo eldre du er, jo viktigere er det å ta tak i et brokk før det haster. [2,3]
Hvem blir operert for lyskebrokk?
Hvorfor er det så vanlig hos eldre menn?
Det er to perioder i livet da menn oftest får lyskebrokk. Den ene er helt i starten av livet, hos små gutter. Det henger sammen med en kanal i lysken som ikke har lukket seg helt etter fødselen. Den andre kommer i voksen alder, fra rundt 40-årene og oppover, og den fortsetter å øke jo eldre man blir. [1,2,3]
Hovedgrunnen hos eldre er enkel: kroppen blir slitt. Musklene og bindevevet i magen blir svakere med alderen, akkurat som resten av kroppen. Men det er ikke hele bildet, både sykdommer, levevaner og arv spiller også inn.
“Etter min erfaring venter en del eldre menn for lenge. De tror kanskje det går over av seg selv, eller de ikke ønsker å plage legen med det. Men et brokk forsvinner ikke, det vokser seg bare større.”
— Kristinn Eiriksson, spesialist på lyskebrokk
Hva gjør at man får lyskebrokk?
Mange ting kan øke sjansen for å få lyskebrokk. Det de har til felles er svakhet i bindevev og muskler i bukveggen. Når trykk øker sammen med svakhet presser innholdet seg ut i gjennom det svake vevet.
Langvarig hoste er et godt eksempel. Hvis du hoster mye over tid, for eksempel på grunn av KOLS eller astma, dunker det hele tiden mot den svake muskelveggen. Det samme skjer ved treg mage og forstoppelse, der man må presse hardt. Faktisk fant en studie at de som sliter med forstoppelse hadde mye større risiko. [7] Hos menn er også prostataplager en risikofaktor; i en undersøkelse hadde menn med forstørret prostata 3 ganger så høy risiko. [4]
Røyking øker også risikoen. Stoffene i tobakk ser ut til å svekke bindevevet, som gjør magemuskelveggen mer sårbar. Røyking gjør det også mer sannsynlig at brokket kommer tilbake etter en operasjon. [5,6,7] Tunge løft og hardt fysisk arbeid øker risikoen ytterligere.
En ting som overrasker mange: å være litt overvektig ser faktisk ut til å beskytte litt. Slanke og normalvektige opereres oftere for lyskebrokk enn de som er overvektige. Forklaringen er trolig at fettet rundt lysken gir litt ekstra støtte til muskelveggen. [4,8,11,12,13]
Flere fødsler (>3) øker risiko for brokk hos damer. [20]
Hva øker (og senker) risikoen
Ligger det i familien?
Ja, ganske mye faktisk. Hvis noen i nær familie har hatt lyskebrokk, bør du være ekstra oppmerksom. Forskning viser at arv er en av de aller sterkeste faktorene. I en studie hadde menn med en nær slektning som hadde hatt lyskebrokk nesten ni ganger så høy risiko. [6] En oppsummering av flere studier fant at folk med brokk hadde rundt fem ganger så ofte noen i familien med samme problem. [14]
Forskere har også funnet over 60 steder i arvestoffet vårt som henger sammen med brokk. Mange av disse styrer hvordan kroppen lager bindevev, altså selve «byggematerialet» som holder magen sterk. Forskere regner med at rundt 1/4 av risikoen rett og slett skyldes arv. [9,10]
Det betyr ikke at du garantert får brokk selv om bestefar hadde det. Men arven gir en slags grunnsvakhet, og så kan livsstil og sykdom bygge oppe på det. Arv og levevaner virker altså sammen, ikke hver for seg. [4]
Må det alltid opereres?
Nei, ikke alltid og hvis det trenges, ikke alltid med en gang. Hos voksne menn er det ganske sjeldent at brokket plutselig klemmer seg fast og blir farlig. Hos små barn er det derimot viktig å operere raskere. For mange eldre menn kan legen derfor anbefale å vente og se, spesielt hvis brokket er lite og ikke plager. Et støttebind kan hjelpe i mellomtiden [8] og i noen tilfeller være endelig løsning for de som ikke ønsker operasjon eller ikke er kandidater for operasjon, av andre helsemessige årsaker.
Men husk: et brokk pleier å vokse seg større over tid og kan gi mer ubehag. Og de svenske tallene minner oss om noe viktig; når eldre må opereres akutt, er det mer risikabelt enn når det er planlagt på forhånd. Derfor er det lurt å få sjekket brokket før det blir et hastetilfelle. [2,3]
“Å vente kan være helt riktig for mange eldre menn, men det kommer helt an på hvor frisk man er ellers. Vi gjør alltid en samlet vurdering. Og kikkhullsoperasjon er et godt valg også for eldre, så lenge det ikke er helseforhold som taler imot.”
— Kristinn Eiriksson, spesialist på lyskebrokk
Kikkhull eller vanlig operasjon?
Før var det vanlig å operere brokk med et snitt rett over lysken, åpen operasjon. I dag bruker man stadig oftere kikkhullskirurgi i stedet, der kirurgen bruker noen små hull for å gjennomføre. Fordelen er at man blir raskere frisk, har mindre vondt etterpå og kan reise hjem tidligere. [11]
For eldre over 65 år tyder forskning på at kikkhull kan gi færre problemer og kortere sykehusopphold, så lenge man ellers tåler operasjonen godt. [19] Men det finnes unntak: hvis brokket allerede har klemt seg fast, kan vanlig åpen operasjon være tryggest og hvis helsetilstand tilsier at man ikke tåler kikkhulls metoden.
Dette bør du følge med på
Tegnene på lyskebrokk er som regel ganske tydelige: en kul eller utbuling nede i lysken, som ofte blir verre når du står, sitter lenge, hoster eller anstrenger deg. Noen kjenner smerte eller tyngde, spesielt på slutten av dagen. Andre merker ingenting annet enn selve kulen. [4,7]
Det er en ting du må ta på alvor: hvis kulen plutselig ikke lar seg dytte inn igjen, og du får kraftige smerter, kvalme eller kaster opp, da må du få hjelp med en gang. Det kan være et fastklemt brokk, som er akutt.
Og husk: det handler ikke bare om alder og kjønn. Kjenner du deg igjen i flere av risikofaktorene; du røyker, har KOLS, sliter med treg mage, eller har brokk i familien, så bør du være ekstra oppmerksom på hva kroppen sier.
“Mitt råd til eldre menn, og alle som har tegn på lyskebrokk: få den vurdert hos en spesialist som kan dette feltet godt. Da får du best mulig råd. Moderne kirurgi for lyskebrokk er et trygt inngrep som gjennomføres vanligvis som dagkirurgi, også for eldre.”
— Kristinn Eiriksson, spesialist på lyskebrokk
